I denne bloggen vil jeg ta utgangspunkt i noen bibelvers og forsøke å koble dem til litterære tekster. Jeg har lyst til å starte med å sitere et dikt av Rolf Jacobsen, som heter "Lyktestolpen". Det lyder slik:
Så isnende alene i natten min lyktestolpe
De små brosten lener hodene sine inntil den
der den holder sin lysparaply over dem,
så ikke det vonde mørket skal komme nær.
Vi er alle langt hjemmefra, sier den.
Det er ikke håp mere.
Min tolkning av dette diktet:
"Hjemme" for lyktestolpen er dagen, men om dagen er den død.
Derfor kjenner den ikke dagen. Den tror den er langt hjemmefra,
og likevel klarer den å lyse og trøste omgivelsene.
